Oppvekstløft i NORD
— Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Rana, Bodø, Narvik, Tromsø, Alta og Harstad
Dette dokumentet beskriver innhentingen av brukerstemmen fra ungdommer i Foyer, med fokus på erfaringer og råd til utviklingen av Foyer boliger. Metoden involverte intervjuer med 14 ungdommer fra ulike steder som bor eller har bodd i Foyer. Tilbakemeldingene viser at koordinatorene spiller en sentral rolle for ungdommenes trivsel og utvikling. Det er viktig å ansette de rette personene som kan bygge trygge relasjoner og skape positive miljøer.
De fem sentrale rådene fra ungdommene:
En god koordinator er grunnmuren i Foyerboligen
Ungdommene fremhever viktigheten av å ha koordinatorer som er tålmodige, støttende og forståelsesfulle, og som kan bygge tillit og relasjoner over tid.
Det er helt greit å ikke kjenne naboene sine så godt
De fleste ungdommene er fornøyde med at de ikke har nær kontakt med naboene, og de ønsker ikke at Foyer skal legge til rette for mer sosial interaksjon.
Leiligheten må ligge nært buss og butikk
Det er viktig for ungdommene at nye boliger har nær tilgang til offentlig transport og butikker, slik at det er lettere å komme seg rundt.
Jeg må kunne gjøre det til mitt hjem
Ungdommene ønsker muligheten til å personalisere leilighetene sine, inkludert muligheten til å henge opp ting på veggene for å gjøre stedet mer hjemmelikt.
Det trenger ikke være så høy standard, men ok standard
Det er viktig for ungdommene med tilstrekkelig standard på boligen, med grunnleggende fasiliteter som bad, soverom og et godt kjøkken, selv om de ikke nødvendigvis krever luksus.
Brukerstemmen i foyer
Innhenting av brukerstemmen
Dette er en del av Oppvekstløft Nord sitt materiale om brukerstemmen i Foyer. Målet med innhenting av brukerstemmen var å finne erfaringer og råd som kan brukes videre i utviklingen av Foyer og nye boliger.
I denne teksten har vi valgt å fremheve fem erfaringer og råd som gikk igjen i intervjuene som ble gjort og som de utrykte som interessante å ta med videre i arbeidet med Foyer.
Metode
Snakk for deg sjøl AS ved Rebekka Brox Liabø ble leid inn av Oppvekstløft Nord for å samle inn erfaringer fra brukerstemmen i Foyer. Snakk for deg sjøl har siden 2010 arbeidet med ungdomsmedvirkning. Vi bruker Snakkmetodikk for å samle inn tekster skrevet eller fortalt av ungdom. Snakkmetodikk er en tilnærming og en prosess der vi arbeider for at ungdommene selv har en god opplevelse av å delta og at de opplever mestring og trygghet rundt å dele sine erfaringer.
I arbeidet med å forberede intervjuene i Foyer møtte vi først ungdom fra Foyer Harstad som hjalp til med å lage en intervjumal og som ga tilbakemeldinger på hvordan spørsmål og formuleringer det var greit og forståelig å bruke i intervjuene. Vi ble også enige om at de som skulle bli intervjuet kunne trekke sitt intervju etterpå uten begrunnelse og at de selv kunne velge om de ville delta alene eller sammen med andre ungdommer. Koordinatoren fra Foyer skulle være med på intervjuene eller være lett tilgjengelig ved behov.
Prosess
Vi har hatt intervju med 14 ungdommer som har bodd eller bor i Foyer sine boliger i Bodø, Mo i Rana og Harstad. Intervjuobjektene er ungdom som har kommet inn i Foyerboliger gjennom NAV, barnevern eller flyktningtjenesten. Intervjuene ble transkribert og anonymisert.
På Oppvekstløftet sin konferanse i Bodø 6.mai 2024 ble tekstene lest opp av representanter fra ungdomsrådene i kommunene for å dele erfaringer og råd fra brukerstemmen med fagmiljøet og kommunene.
En god koordinator er grunnmuren i Foyerboligen!
Det ungdommene beskrev som aller viktigst og entusiastisk trakk frem var at de var fornøyde med sin koordinator.
De utrykte på ulike måter at det aller viktigste i etableringen av nye Foyer boliger er at det er gode koordinatorer som er flink med ungdommer. De beskrev at det var viktig å ha en voksenperson som kunne hjelpe dem med praktiske ting som kontakt med skole, handling og transport til fritidsaktiviteter. Flere beskrev detaljert hva koordinatoren hadde hjulpet til med og hvordan de litt etter litt hadde fått bedre forhold.
De som arbeider her, må være flink å snakke og lytte og være forståelsesfull kanskje og det synes jeg de er. De må ikke dømme og det er mange voksne som gjør det og de som arbeider her må ikke være dømmende til historiene til ungdommene.
Det viktigste med koordinator er at de er tålmodige. At de tåler deg og ikke blir sur og sint fordi det er jo en grunn til at vi er her ikke sant og da trenger vi gode personer rundt oss.
Jeg er glad i henne og kan snakke med henne om alt, alle Foyerboliger skulle hatt en som henne.
De som skal arbeide i Foyer må være voksen, smart, klar i hodet, gjøre bra ting for andre, ta ansvar og ta med de som bor på tur. Det er viktig at de som arbeider her tar med de som bor her ut på aktiviteter og at de ikke sier at de ikke har tid. De må ha tid til å gjøre tid med hver ungdom. De må ansette så mange at de har tid til å gjøre ting med en og en. De som bor her er helt alene så da må de som arbeider her ikke bare sitte på kontor, den som bor i Foyer må ha folk som tar deg med på ting så man får hjelp. Det er ikke noe vits i å bo her hvis du ikke får hjelp.
Flere av dem ble rørt over å beskrive hvor mye denne ene personen hadde betydd for dem. De beskrev en person som alltid var der for dem og som tålte dem uansett hva de gjorde. De beskrev seg selv eller «andre i min situasjon» som noen med erfaringer som gjør at det er vanskelig å stole på andre mennesker og at det da er så viktig å møte en tålmodig og trygg koordinator som aldri gir dem opp eller blir sinte på dem.
Ungdommene snakket om hvordan hadde begynt å stole på sin koordinator og kunne dele følelser og utfordringer med dem. Noen beskrev seg selv som en som ikke kunne snakke om følelser, men med koordinatoren kunne de etter hvert snakke om mange ting. Den viktigste egenskapen de mente en koordinator burde ha var tålmodighet. Flere av dem ble rørt over å beskrive hvor mye denne ene personen hadde betydd for dem.
Koordinatorene hjelper meg ganske mye, med neste alt jeg trenger. Jeg har også en støtteperson som hjelper meg med nesten alt. De hjelper meg med alt de kjører meg, lager middag hvis jeg trenger det og er der hvis jeg trenger noen å snakke med. Jeg ble bare gradvis nærmere og nærmere dem. Jeg snakker med dem kanskje fire ganger i uka. De har kjørt meg til tannlegen hvis jeg har det i skoletiden. Det som er bra med dem er at de hjelper meg hvis jeg trenger det. De bryr seg om meg og spør hele tiden om jeg trenger noe. De er utrolig hyggelig og alltid med et smil i ansiktet, og de blir glade når de ser meg. De gjør livet mitt lettere. Det kunne også vært en person som var ung som var koordinator for da kunne jeg kanskje fortalt litt andre ting.
Jeg snakket ikke med min koordinator det første halve året, jeg har god grunn til å ikke stole på menn så hvorfor skulle jeg stole på ham? Han ble ikke sint på meg av den grunn, men fortsatte bare kontakte meg og spørre meg om ting. Etter et halvt år så svarte jeg og nå trener vi sammen og jeg stoler 100% på ham.
En koordinator som er bra å ha for nå mens jeg ikke er på skolen så møter jeg henne litt oftere enn kanskje andre. Det er bra for å finne ut hva som skal skje fremover og det er ganske greit. Det hjelper meg på grunn av at jeg skal snakke med oppfølgingstjenesten. Hvis jeg har spørsmål så kan jeg bare spørre om det liksom. Hadde jeg ikke hatt en koordinator så hadde jeg ikke fått ordnet det. Livet hadde vært kjedelig og bare sitte å ikke gjøre noe. Jeg ville ønsket at jeg hadde noe å gjøre, nå når jeg får oppfølging så er det bedre. Det er enklere å gå ut alene etter at jeg flyttet hit. Jeg var livredd for å ta buss før, men nå liker jeg det egentlig. Jeg tok buss alene og det ble lett og greit. Det har endret seg etter at jeg kom hit.
Men den strengeste jobben er de som først blir å jobbe der. Det er de som blir å bygge grunnmuren om hvordan ungdommene blir å ha det, det er de som skaper kulturen og skaper ungdommer som klarer seg. Hvis ikke du har de rette folka til å arbeide der så fungerer ingen ting uansett hvor fint bygg det er. Da fungerer ingenting. For de folka de får deg til å måtte ta tisseprøve bare du holder en sigarett bare for å være ekkel med deg liksom. Det viktigste uansett hvordan du bygger det så er det de som arbeider der, for de som jobber der det er de som skaper alt og utvikler alt. Dere må forstå at koordinatorene er selve grunnmuren i Foyer, uansett hvordan regler eller opplegg dere har i Foyer så kan en koordinator ødelegge alt hvis det er den feile personen og alt kan bli bra hvis det er den riktige personen.
Mitt tips til de som skal bygge nye Foyerboliger er at jeg anbefaler det veldig. Det er veldig hjelpsomt å være her og få den hjelpen vi får og flere folk burde få den muligheten.
DET ER HELT GREIT Å IKKE KJENNE NABOENE SINE SÅ GODT!
De fleste ønsket ikke at Foyer skulle legge til rette for mer kontakt eller fellesaktiviteter mellom de som bor i Foyer.
Nesten alle som ble intervjuet svarte at de ikke hadde noen særlig kontakt med de andre naboene i Foyer boligene. De utrykte i stor grad at de var fornøyde med det. Noen av stedene hadde eller har faste møter for de som bor i boligene og noen hadde av og til aktiviteter for alle. Intervju objektene utrykte ikke at de ønsket flere slike møter eller aktiviteter. Flere av dem utrykte at de hadde sitt liv og sine venner.
Jeg kjenner en nabo og vi er vennlig med hverandre. Ikke så mye kontakt med de andre. Vi sier hei, men jeg kjenner dem ikke. Av og til så er det samling her og det er greit. Kanskje jeg ville kommet hvis det var noe mer sosialt, men ikke hver gang.
Det beste er jo at vi bare er vanlige naboer og at vi kan spørre hvis vi skal låne sukker for eksempel.
Det er jo helt normalt og ikke kjenne naboene sine så godt
Jeg kjenner de som bor her, men vi har ikke så mye kontakt. En dag jeg skulle bake så fikk jeg låne egg også var kl.22.00 så det var så irriterende, men jeg fikk låne hos henne. Det er ikke noen fellesaktivitet for alle, men det savner jeg ikke. Det er nok å gjøre.
Jeg savner ingenting ekstra aktivitet her, kanskje andre trenger det, men ikke jeg. For å klare meg fremover trenger jeg ro så jeg kan sitte og arbeide alene. Med ro mener jeg at det ikke er bråk at det er ingen som står og maser eller skal krangle, jeg er så vant til det at jeg er lei av det nå, jeg vil gjøre mitt og det får jeg her.
Vi har ikke noe felles aktiviteter vi som bor her og for min del er det helt greit, jeg har ikke behov for det.
Jeg vet hvem de andre som bor her er, men snakker ikke noe særlig med dem. Savner ikke å ha noe kontakt med dem. Jeg har liksom mitt liv.
Leiligheten må ligge nært buss og butikk
Alle som ble intervjuet trakk fram at hvis det skal bygges nye boliger så må de ligge nært butikk og bussholdeplass.
Det er veldig fint her og det er stort og ikke så langt til byen. Det tar bare 15 minutt med bussen.
Det er kanskje litt langt unna butikk for det tar kanskje en halvtime å gå dit. Så da må de kjøre meg.
Foyer må ligge sentralt så det er lettere for de som bor her å komme seg til plasser. Det trenger ikke å ligge midt i sentrum altså, men sentralt.
Jeg skulle ønske det var mer sentralt, sånn det er nå er det slitsomt med butikk, ti minutters gåtur så som regel tar jeg buss eller blir kjørt, det er litt dumt at man må være avhengig av andre til å hjelpe, det hadde vært bedre med en butikk i nærheten. Ingen problem utover det, en fin plass så alt er greit er. Bare at ting var nærmere.
Jeg ville heller hatt leilighet nært byen eller skolen, det er vanskeligere å være med venner en dag. På sommeren er det greit for da sykler vi. Jeg ser frem til å få lappen for da slipper jeg å tenke på det med skyss. Jeg må alltid tenke på hvordan jeg skal komme meg hjem. Jeg fant ikke noe annen leilighet og jeg synes det var bedre leiligheter her en det jeg fikk andre steder. Så det føltes bedre å ta noe her.
Jeg var redd, fordi jeg er husredd, men nå går det greit. Jeg har alltid vært redd for å være alene, men jeg føler meg trygg her fordi det er stille og rolig i nabolaget og da blir jeg trygg.
Jeg føler meg trygg her. Alt er egentlig bra her og nært alt.
JEG MÅ KUNNE GJØRE DET TIL MITT HJEM!
Et tema som gikk igjen, var at det var viktig at man kan ordne i leiligheten slik at den blir personlig. De fleste beskrev leiligheten sin som et hjem der de følte seg trygg.
De stedene der det var lov å henge ting på veggene så var de glade for det og på de stedene der det var restriksjoner på det så savnet de det. Flere av dem beskrev detaljert sin interiørstil og hvordan de sammen med familie eller koordinator hadde fått tak i ulike møbler og ting og møblert leiligheten slik de ville. Noen løftet fram at det kanskje burde være lov med dyr eller at man kunne male en av veggene i en farge man ønsket selv.
Det var større leiligheter enn jeg trodde. Så jeg tenkte at dette kan bli hjemme. Dette kan bli et hjem. Jeg fant ting på Facebook og litt brukt. Jeg liker en mørk stil, litt svart og sånn. Det er en gang, ei matte, soverommet, bad og stue og kjøkken. Vi kan ikke male veggene, men vi kan henge opp ting. Kanskje leiligheta mi er litt kjedelig, men den er veldig ryddig og koselig.
Skal vi sette spiker i veggene så må vi spørre, men jeg bruker borrelås for å feste opp ting på veggene. Jeg har mye rødt og svart. Jeg har plakater og prideflagg. Jeg skulle ønske jeg kunne malt leiligheta mi, kanskje bare en vegg som vi fikk male.
Jeg hadde en støtteperson som hjalp meg å møblere denne plassen og hen hjalp meg med alt. En sofa, en TV så jeg så for meg i hodet også fikk jeg det jeg trengte. Jeg liker at det er plass at alt ikke er stappa og ikke for mye tinger for da føler jeg at det er mer ryddig. Og når det er ryddig så er jeg mer produktiv. For eksempel så var det en uke jeg var hele tiden sliten og det var rotete og så datt motivasjonen og skolen var vanskelig også gjorde jeg ting jeg ikke ville for eksempel å rydde og da gikk motivasjonen opp og da vart det bare bedre. Jeg liker at det er ryddig for da får jeg gjort flere ting.
Jeg lager mat, rydder og vasker. Kanskje man er en rotete person, men når man flytter hit så vil man ha det ryddig, jeg var rotete før, men nå tar jeg det med en gang for jeg vil at det skal se fint ut.
Jeg tror det blir bra å bo her, jeg har alt jeg trenger, men det er en del ting jeg har lyst på. Jeg trodde ikke at jeg skulle være så opptatt av pynt, men det oppdaget jeg når jeg flyttet hit.
DET TRENGER IKKE VÆRE SÅ HØY STANDARD, MEN OK STANDARD!
Det er viktig med bad, soverom og et godt kjøkken var svaret som gikk igjen om selve leilighetene. De tre ulike byene med Foyer som ble besøkt i dette prosjektet hadde ulike boliger når det kom til standard.
Noen av boligene var relativt nybygg og andre var ombygde kontorlokaler. De som bodde i de relativt nye boligene, var alle jevnt over glad i leiligheten sin. De som bodde i de ombygde kontorlokalene var også fornøyd, men hadde forslag til flere ting de skulle ønske var annerledes med leiligheten. Noen av de trakk frem at det ikke var vindu på soverommene, at det var lytt mellom leilighetene og at leilighetene bar preg av å være ombygde kontorlokaler.
Veldig dårlige møbler, men det er helt greit som en start.
De som bygger Foyerboliger må tenke på at alle må ha et soverom. I leilighetene her har ikke alle et soverom og det synes jeg er depressivt med seng og sofa på stua. Jeg har soverom så det er greit
Jeg så at leiligheten og den er stor og fin, men et stort problem er at det er så lytt. Det er gamle kontorlokaler som er bygd om til leiligheter så det er veldig lytt når noen går eller løper. Det er bare det. Jeg liker å være her.